Av Hans Kristoffersen

Hokksund Idrettslag ble 100 år i 2004. I årene rundt stiftelsesdatoen ble det ifølge beretninger drevet forskjellige idretter som sykling, kapproing på elva, friidrett på sommertid og hopp og langrenn på vintertid.

Eiker skiklubb, som laget het de første årene, tyder på at skisporten var populær og dominerende. I 1913 dannes Haugsund Idretsforening. Fotballen ble ikke drevet særlig organisert i Hokksund på denne tiden og det var gutteklubber som ble startet. Ved områder rundt Hokksund jernbanestasjon hadde gutteklubben Trygg sitt tilhold.

De hadde fotballøkke på Strømsletta, der Eiker Dampsag, nå Byggmakker, ligger. I 1917 går Trygg inn i Haugsund IF og kampene spilles på Strømsletta. Det har alltid vært spekulert i hvordan fotball ble introdusert for gutteklubben Trygg. Kan det ha vært innflyttede stasjonsbetjenter ved jernbanestasjonen som brakte fotballen til Hokksund?

I årene 1923, 24, 25 og 26 ble Haugsund IF Kretsmestere i klasse A, og uten forkleinelse for senere lag i Hokksund, var nok dette laget det som har vært rangert høyest i Buskerud.
I 1927 slo Eiker Skiklubb og Haugsund IF seg sammen og navnet ble endret til Eiker Ski & Ballklubb. Fotballaget hadde noen gode sesonger like før 2dre verdenskrig.
I 1936 gikk laget til 3. runde i cupen, men tapte for Ørn Horten. I 1937 hadde laget de legendariske 4 omkampene i oppgjørene mot Geithus om kretsmesterskapet. De tapte til slutt, men ble mestre i 1938. Da spilte de kvalifiseringskamper for landsserien, men tapte alle 3.

Etter krigen, i 1945, var det nær ved sensasjon idet Eiker holdt på å sette Mjøndalen utenfor i 1 ste runde i cupen på Mjøndalens grusbane. Mjøndalen var da et av Norges beste lag, med fler av datidens store stjerner. Eiker ledet 3-1 da det var noen få minutter igjen av kampen, men Mjøndalen lykkes å utligne like for slutt. Det ble resultatløse ekstraomganger. I omkampen på Strømsletta vant Mjøndalen 1-0.
I 1949 spilte Eiker seg opp i 1. div. hvor de blant annet spilte mot Strømmen. Det ble nedrykk etter en sesong.
I 1954 var laget med i kvalifisering for 1 ste divisjon mot Birkebeineren, Drøbak Frogn og Hard, Oslo. Etter uavgjort mot Birkebeineren og seier 5-2 over Drøbak Frogn, tapte Eiker 2-1 for Hard, som var en underavdeling av Skeid.

I 1959 Slo Eiker Ski & Ballklubb og Falkkameratene seg sammen til Hokksund Idrettslag. Etter mislykket opprykksforsøk fra 5. divisjonen i 1964, klarte laget dette i 1968, etter seier over Osloklubben Speed. Laget var da i 4de divisjonen i 2 sesonger. 4de divisjonen den gang tilsvarer 3dje divisjon i dag.
Fotballen på Hokksund har således hatt en tilværelse nedover i systemet, men det har tidvis fått fram mange gode spillere som har akslet kretslagene. Fram til Eiker Fotballklubb ble dannet i 1988, ved at Hokksund IL, Loesmoen og Eiker Kvikk slo seg sammen hadde laget en tilværelse nede i divisjonene. Et problem på Hokksund var at talentene gikk til nærliggende storklubber. Ungdommen flyttet ut fra stedet idet det var få arbeidsplasser her i Hokksund. I Mjøndalen og Vestfossen var cellulosefabrikkene samlende faktorer som påvirket fotballmiljøene på disse stedene. Det hadde vi ikke i Hokksund i samme grad.

Så selv om ”Hokksund fotballen” aldri maktet å komme opp på det nivå som f.eks. Mjøndalen og Strømsgodset nådde, så har fotballspill i alle aldersgrupper hatt en enorm stor betydning sosialt sett i Hokksund og omegn.

Hokksunds gullalder på 1980-tallet

Eikerbygdene har hatt mange habile vinteridrettsutøvere opp gjennom tidene, men det er vel liten tvil om at det som skiløperne fra Hokksund IL presterte på 1980-tallet står i en særklasse, med navn som Ole Bremseth, Tor Håkon Holte og Geir Holte. På 1970-tallet dominerte de juniorklassene i henholdsvis hopp og langrenn. Holte-guttene vakte også oppsikt da de i 1976, 17 og 16 år gamle, tok en 11.plass i NM-stafetten med faren, Halvor Holte, som tredjemann på laget.

Også i hopp hadde klubben et stortalent på denne tida - Ole Bremseth, som ble Norgesmester for junior tre år på rad 1979-81. Han representerte Norge i Oslo-VM i 1982 med 3.-og 4.plass i de individuelle og gull i lagkonkurransen. Dessverre satter skadeproblemer en stopper for den videre karrieren. Gjennom hele 1980-tallet var Holte-brødrene blant Norges og verdens fremste langrennsløpere. Størst suksess hadde Tor Håkon, med fem Norgesmesterskap, to kongepokaler, 2.plass i Verdenscupen 1984/85 og deltakelse i verdensmesterskapene i Oslo 1982 og Seefeldt 1985, samt olympiske leker i Sarajevo 1984 og Calgary 1988.

Høydepunktet var VM-stafetten i 1985, som endte med norsk gull med to Hokksund-løpere på laget: Tor Håkon Holte og Arild Monsen, som nylig hadde meldt overgang til Hokksund fra Molde. Også Geir Holte representerte Norge i Seefeld-VM, slik at Hokksund hadde hele tre VM-deltakere dette året. Holte-brødrene utgjorde også stammen i Hokksunds slagkraftige stafettlag på 1980-tallet. I NM-stafettene dette tiåret ble klubben aldri dårligere enn nr.5. Høydepunktet kom i årene 1984-86, da etablerte løpere som Odvin Bakkane og Arild Monsen hadde meldt seg inn i Hokksund. Det resulterte i NM-gull tre år på rad. Ole Bremseth og Holte-brødrene pryder forsiden på Hokksund ILs jubileumsbok fra 2004.